Er utenforskap et demokratisk problem som starter i barndommen?

Forskningsdekan ved Det odontologiske fakultet Janne Reseland åpnet symposiet ved å understreke viktigheten av det tverrfaglige perspektivet.

– Som forskere pusler vi sammen biter. Vi har ulike brikker, som kanskje ved første blikk ikke passer sammen, men som vi etter hvert faktisk finner måter som får puslespillet til å gå opp i en større helhet. For å finne nye bærekraftige løsninger, som gjør velferdsstaten vår robust og inkluderende for dem som faller utenfor, trenger vi tverrfaglig forskning, sa forskningsdekan Janne Reseland.

Møteplasser

Direktør i Oslo Science City, Christine Wergeland Sørbye,  understreket videre betydningen av å jobbe tett sammen på ulike inkluderingsarenaer.

– Noe som Oslo Science City er satt opp for å gjøre, fortalte hun.

Oslo Science City er Norges første innovasjonsdistrikt og er en plattform for å bringe sammen de ledende kunnskapsmiljøene, næringsliv, samfunnsliv og myndigheter.

– Vi utvikler gode møteplasser der utfordringer identifiseres og nye kunnskapsbaserte løsninger kan utvikles, forklarte Christine Wergeland Sørbye videre og trakk frem at dette symposiet nettopp var en slik arena hvor forskere og sivilt samfunn møtes.

Tverrfaglighet

Prodekan Mathilde Skoie ved Det humanistiske fakultet fortalte at hun, som leder av gravitasjonsfeltet Demokrati og inkludering i Oslo Science City, har hatt god drahjelp av Universitetet i Oslos egen satsing - UiO:Demokrati - i sitt arbeid med dette gravitasjonsfeltet.

– Gravitasjonsfeltet Demokrati og inkludering vil etter hvert omfatte flere undergrupper som fokuserer på mer spesifikke temaer, sa Skoie. En av gruppene som allerede er etablert, er arbeidsgruppen for inkludering av barn og unge. Dette temaet har regjeringen i sin langtidsplan for forskning definert som et eget samfunnsoppdrag.

Skoie fortalte videre hvordan UiO på eget initiativ utarbeidet et posisjonsnotat for å kunne svare på dette samfunnsoppdraget, som krever en tverrfaglig og tverrsektoriell tilnærming.

– Her har UiO både engasjert seg for at også grunnforskning skal bli inkludert, samtidig som man jobber med mobilisering og kobling mellom ulike forskningsmiljøer som jobber med denne problemstillingen, sa Skoie.

Et levende demokrati

– Å ha et levende og inkluderende demokrati betyr å tåle hverandres annerledeshet, sa forsker Kaia Rønsdal fra Det teologiske fakultet.

Hun var opptatt av hvordan vi kommuniserer og forstår det som er annerledes, spesielt i en helsefaglig kontekst når man blant annet møter pasienter.   

– Det kan, og er, ofte krevende, sa hun, men det er allikevel helt nødvendig om vi skal klare å bygge ned barrierer mellom mennesker og sikre god helsehjelp til alle, uansett bakgrunn.  

Unik posisjon

Førsteamanuensis Anne Rønneberg fra Det odontologiske fakultet, som i 2013 ble tildelt Redd Barnas Rettighetspris, fortalte hvordan tannhelsepersonell er i en unik posisjon for å avdekke vold og overgrep mot barn, og at det er flere viktige grunner til det.

 – En grunn er at tannhelsetjenesten regelmessig ser alle barn i Norge. Dette gjør tjenesten i stand til å se på barn over tid, noe som ingen andre helsetjenester gjør med like stor regelmessighet, forklarte Rønneberg. I tillegg er tannlegene trent til å se hele barnet.

 –  Vi kan undersøke hele barnet uten at noen reagerer på om vi flytter lyset rundt, slik at de kan studere barnet nærmere, og på denne måten avdekke skader eller andre forhold som kan indikere vold, eller omsorgssvikt, sa hun.

Barnefattigdom

Professor Henrik Daae Zachrisson fra Det utdanningsvitenskapelige fakultet og leder av arbeidsgruppe Inkludering av barn og unge, Oslo Science City, understreket at fattigdom har konsekvenser for barns utvikling, og startet med å vise noen viktige tall.

 –  I 2023 var 11 % barn i lavinntektsfamilier, noe som er en økning fra 7 % i 2004, sa han. Sammenligning av barn fra lav- og høyinntektsfamilier viser at 19 % vs 4 % av elevene strever med tekstforståelse, og at 30 % vs 6 % har en diagnostiserbar psykisk lidelse.

 –  Å være foreldre, er vanskelig for alle, sa han, men mangel på ressurser forsterker dette.

 –  Fattigdom har konsekvenser for skoleprestasjoner, sosial utvikling, trivsel og deltagelse, sa han. Men pekte også på at forebygging av utenforskap er mulig gjennom økonomisk og sosial støtte, barnehage, skole, nabolag og fritidsaktiviteter.

Barn under barnevernets omsorg

Monica Haune, psykologspesialist og stipendiat ved Det medisinske fakultet, har forsket på et prosjekt som handler om "Tverrfaglig helsekartlegging for barn under barnevernets omsorg."

 –  Barn under barnevernets omsorg utgjør en ultrahøy-risiko barnepopulasjon med høyere forekomst av helseproblemer enn andre barnegrupper, og de får ofte ikke den helsehjelpen de trenger, forklarte Haune.

Hun viste til at dette er barn som har levd med ekstremt store livsbelastninger når samfunnet overtar omsorgen,  og at vi som samfunn, må få et økt fokus og omsorg for disse barna.

For første gang i Norge ble en systematisk, traumeorientert tverrfaglig helsekartlegging for barn i barnevernets omsorg prøvd ut i dette forskningsprosjektet, forklarte Haune.

Kartleggigen gikk over en toårsperiode av spesialiserte tverrfaglige team bestående av leger, psykologer og barnevernansatte.  12 måneder etter kartleggingen ble tjenestebruken fulgt opp.

Haune påpekte behovet for et helhetlig, tverrfaglig samarbeid på tvers av etater og tjenester, noe som resonnerte godt med øvrige bidragsyterere.

Samfunnsfloke

I Oslo kommune er Anette Skalde leder for prosjektet Ungt utenforskap som hun presenterte på symposiet. Hun understreket at det er barrierer mellom ulike nivåer og etater som gjør det vanskelig å løse problemet med ungt utenforskap.

 –  Dette er et samfunnsproblem som ikke en sektor kan løse alene, sa hun og det er et behov for en samlet og tverrsektoriell innsats for å inkludere flere unge.

Marian Hussein, nestleder i helse- og omsorgskomiteen, og svært engasjert i fattigdoms- og utenforskapsspørsmål, vektla behovet for forskere som kan bidra i den offentlige samtalen om temaet. Hun påpekte også viktigheten av forutsigbarhet for fattige familier.

 – Målet er ikke at alle skal kunne dra på dyre ferier, men at fattige familier trenger forutsigbarhet i forhold til stabil boligsituasjon og unngå det enorme stresset og belastningen det er å ikke vite om man har penger å betale strømregningen, sa hun.

Det å få en stabil bosituasjon, gir også barn en anledning til å skape en forutsigbarhet i tilværelsen som vil bidra til økt trygget og inkludering i nærmiljøet.

Bygge ned siloer

Seminaret ble avsluttet med en panelsamtale som oppsummerte at den største barrieren for å få til en reell inkludering av barn og unge, er den silotenkingen som preger velferdstjenesten.

 –  Disse silonene må bygges ned, og vi må sette barnet i sentrum og bygge tjenester rundt barnet, sa panelet. Kanskje bør vi lage en tankesmie for barns helse, både psykisk og fysisk, og kanskje starte med de aller mest sårbare barna, de barna som det offentlige har overtatt omsorgen for?