Tannpleiestudenter gjennomfører OSCE- kartlegging: Strukturert og lærerik evaluering

På bachelorprogrammet i tannpleie har studentene fått en ny måte å bli evaluert på: en OSCE-test (Objective Structured Clinical Exam). Kartleggingsmetoden, som er inspirert av lignende evalueringer i København og Aarhus, er nå brukt for andre gang ved utdanningen her i Oslo. Målet er å kartlegge studentenes ferdigheter på en strukturert måte – uten at det formelt kalles en eksamen.

Bilde av veilederne

Heidi Karlstad og Karoline Bergene. Foto :Marie Lindeman Johansen OD/ UiO.

Hva er OSCE?

OSCE er en testform som brukes til å evaluere studentene innen både teoretiske og kliniske ferdigheter. Den er kjent for å være strukturert og rettferdig, med standardiserte oppgaver og tidsrammer. For tannpleiestudentene er testen utformet med sju poster, som hver dekker ulike temaer innenfor kliniske ferdigheter og teori.

Hver post har en tidsbegrensning på syv minutter, og studentene roterer mellom postene. Noen oppgaver er teoretiske og krever skriftlige svar, mens andre er praktiske, som å vise hvordan man utfører en karieskontroll eller en salivatest. Her må studentene demonstrere steg-for-steg-prosedyrer som tørrlegging og lyssetting, og at de behersker bruk av de ulike instrumentene.

– Det er viktig at det er strukturert. Alle får akkurat samme oppgaver og tid, og vi hjelper dem ikke underveis, forklarer Heidi Karlstad, som er ansvarlig for evalueringen.

Veiledning
Klinisk veileder Katrine Svendsen og student Birk Arnensen Hope. Foto: Marie Lindeman Johansen OD/ UiO.

Praktisk gjennomføring

På testdagen er fem av de sju postene bemannet med veiledere som vurderer de kliniske oppgavene, mens de resterende to kun er teoretiske spørsmål. Når tiden på en post er ute, gir en koordinator beskjed, og studentene roterer til neste stasjon. Etter en drøy time har alle vært gjennom alle postene.

Det er ingen pasienter involvert i testen. Alt foregår i simulerte omgivelser, noe som gjør det enklere å standardisere oppgavene og evalueringen, sier Karlstad

Lærerikt for både studenter og undervisere

Testen er ikke bare en måte å vurdere studentene på, men også en læringsarena. Studentene får innsikt i hva de mestrer og hva de trenger å forbedre, mens underviserne kan avdekke om det er noe i undervisningen som må styrkes.

– Hvis vi ser at det er spesifikke spørsmål og kliniske ferdigheter som ofte blir feil, kan det være en indikasjon på at vi må forbedre hvordan vi underviser i det emnet, sier Karlstad.

Studentene rapporterer at testen er krevende, men lærerik. For mange blir det en bevisstgjøring på områder de trodde de hadde kontroll på.

Veileder med megafon
Karoline Bergene bruker megafon for å gi beskjed når det er på tide å rotere til neste stasjon.  Foto: Marie Lindeman Johansen, OD/ UiO.

Inspirasjon fra  Danmark

Opplegget er inspirert av lignende tester ved universitetene i København og Aarhus. Gjennom lærerutveksling som Erasmus og Nordplus fikk Heidi Karlstad overvære en OSCE-eksamen i København. Der var testene større og mer omfattende, med et større antall veiledere og et eget IT-team involvert.

– Det er et mye større apparat rundt det når det er en eksamen, med flere veiledere og dedikert tid. Vi har valgt å bruke OSCE som en test og kartlegging her hos oss, for det er mer håndterbart, forklarer hun.

Heidi Karlstad forteller at det brukes mye tid til planlegging og forberedelse før en slik test kan gjennomføres på bachelorprogrammet her på UiO, men det har vært en morsom og spennende prosess.

Fra overraskelse til forberedelse

Da OSCE-testen ble gjennomført for første gang i fjor som et pilotprosjekt, fikk studentene ingen forvarsel. Det skapte en del stress, og i år har de fått bedre tid til å forberede seg. Allerede én måned før testen ble studentene informert om at den skulle gjennomføres, og to uker i forveien fikk de temaene de skulle forholde seg til.

Veien videre

OSCE gir en mulighet til å kartlegge ferdigheter på en systematisk måte og gir nyttige tilbakemeldinger som kan brukes til å styrke både undervisningen og studentenes læring.

– Det viktigste er at studentene lærer av det. Og det gjør de. Dette er ikke avanserte oppgaver, men ting de burde kunne, og vi ser at de får med seg mye av det i etterkant, sier Karlstad.

Men det gir også oss, som lærere, en mulighet til å justere undervisningen, slik at den treffer bedre, sier Karlstad avslutningsvis.

Bilde av tannproteser
Foto: Marie Lindeman Johansen OD/ UiO

 

Publisert 22. nov. 2024 09:43