Tannhelsetjenesten: Små endringer – men fortsatt behov for oppmerksomhet
Tall fra 2024 viser at antibiotikabruken i tannhelsetjenesten (målt i DDD/1 000 innbyggere/døgn) har gått ned med 2 prosent siden 2012. Samtidig ligger bruken 18 prosent høyere enn i 2019 – noe som peker på et behov for fortsatt innsats.
De mest brukte antibiotikatypene i tannhelsetjenesten:
- Fenoksymetylpenicillin: 79 %
- Amoksicillin: 9 %
- Peroralt metronidazol: 5 %
- Klindamycin: 4 %
Rundt 85 % av totalt antall DDD av antibakterielle midler brukes i primærhelsetjenesten, dvs. utenfor helseinstitusjoner. Av dette blir 5,5% forskrevet i tannhelsetjenesten
Andelen fenoksymetylpenicillin har økt de siste årene, trolig som følge av bedre etterlevelse av nasjonale retningslinjer. I løpet av 2024 fikk over 130 000 personer minst én antibiotikakur forskrevet av tannlege , tilsvarende 2,2 prosent av befolkningen.
Antibiotikaresistens: En global utfordring – også i Norge
Selv om Norge har en gunstig situasjon sammenlignet med mange andre land, viser rapporten en gradvis økning i antibiotikaresistens også her. Ifølge Folkehelseinstituttet krever kampen mot resistens vedvarende innsats, særlig i møte med utfordringer som:
- En aldrende befolkning
- Økt internasjonal reisevirksomhet
- Global uro og ustabilitet
De nordiske landene har noen av verdens mest omfattende overvåkingssystemer, noe som gir svært høy datakvalitet og styrker både nasjonal og internasjonal forståelse av forbruk og resistensutvikling.
Arbeidet mot antibiotikaresistens krever en felles innsats fra alle som forskriver antibiotika. Rapporten viser en positiv utvikling i retningslinje-etterlevelse, men også at bruken fortsatt ligger høyere enn før pandemien. Dette understreker behovet for kontinuerlig oppfølging og bevissthet i sektoren.
Les rapporten her