Professor Hilde Galtung ledet seminaret, og kolleger og samarbeidspartnere holdt engasjerende innlegg relatert til Morten Enersens akademiske liv og virke. Blant dem var president i Den norske tannlegeforening (NTF), Heming Olsen-Bergem, førsteamanuensis Sigurd Høye fra Det medisinske fakultet, og førsteamanuensis Caspar Wohlfahrt. I tillegg delte Morten selv noen personlige betraktninger.
Professor Linda Hildegard Bergersen overrasket med en sang, og instituttleder Mohammed Al-Haroni takket Morten offisielt av, og dekan Hans Jacob Rønold holdt en innledende tale, som du kan lese her.
Tale
Kjære kolleger, venner, og samarbeidspartnere,
I dag markerer vi avslutningen på en lang og betydningsfull karriere. Førsteamanuensis Morten Enersen går av med pensjon – og med det avsluttes et kapittel som har vært helt sentralt i utviklingen av både fagmiljøet og den kliniske hverdagen ved vårt fakultet.
Morten begynte sin profesjonelle reise med tannlegeeksamen i 1979 her ved Universitetet i Oslo. Noen år senere tok han spesialistutdanning i periodonti i Bergen, og med det la han grunnlaget for en karriere som hele veien har hatt ett fellestrekk: en urokkelig nysgjerrighet for å forstå det mikroskopiske, og en dyp forpliktelse til å forbedre det kliniske. Det har blitt en rød tråd i alt han har gjort – fra forskning til undervisning og faglig lederskap.
Morten har i mange år arbeidet innen oral mikrobiologi og periodonti – ikke minst med sitt arbeid på den notoriske bakterien Porphyromonas gingivalis. Men det stopper ikke ved bakterienivå – for det som virkelig kjennetegner Morten, er hvordan han hele tiden har koblet det teoretiske og det molekylære med den praktiske, kliniske virkeligheten.
Og det er nettopp denne koblingen som gjør ham til en bauta i smittevern i odontologien. Hvis vi tillater oss et bilde: For odontologene er Morten Enersen det Sigurd Høye er for primærhelsetjenesten – en pådriver for kunnskapsbasert antibiotikabruk og faglig bevissthet rundt smittespredning. Morten har ikke bare undervist om smittevern, han har formet praksisen – og han har fått tannleger til å forstå hvorfor det de ikke ser, er minst like viktig som det de ser.
Det var derfor ingen overraskelse at det var Morten som var sentral i utviklingen av de første felles faglige retningslinjene for smittevern i klinisk odontologisk praksis. Dette var lenge før pandemien – men viste seg å være uvurderlig da den faktisk traff.
For hva gjør man når verden stenger ned?
Hvordan driver man klinikk under en global pandemi?
Da Covid-19 rammet Norge i mars 2020, ble barneklinikken stengt 11. mars – voksenklinikken dagen etter. Midt i dette sto Morten Enersen – ikke bare som fagperson, men som leder av smittevernutvalget ved fakultetet. Arbeidet i utvalget startet allerede i begynnelsen av februar – med klare, presise og trygge råd i en tid preget av kaos og frykt.
Under Mortens ledelse var fakultetet i forkant – med klare retningslinjer, tydelig kommunikasjon, og strategier for hvordan vi skulle holde potensiell smitte ute. Han tok ansvar for både ansatte og studenter, og hans kompetanse ble rett og slett avgjørende. Morten følte stor omsorg for studentene på kullet som skulle på Ferdighetssenteret, men som likevel ikke fikk møte opp pga. smittefare. Han ringte alle studentene og snakket med dem. Det er ikke en overdrivelse å si at det var et privilegium å ha Morten Enersen akkurat da.
Han minnet oss på at basalt smittevern er essensielt – og at vi aldri må ta det for gitt.
Morten – du har vært forsker, underviser og ikke minst en viktig formidler for arbeid med smittevern. Men kanskje først og fremst en som aldri har latt det viktige gli forbi. Du har stoppet opp, sett helheten, og trukket klare linjer mellom mikrober og mennesker, mellom data og praksis.
På vegne av Det odontologiske fakultet: Tusen takk for innsatsen. Du har satt dype spor.
Vi ønsker deg en rolig, velfortjent og meningsfull pensjonisttilværelse.