Kompetanse utover det tekniske
Tekniske ferdigheter. Hard skills. Det er fundamentet i utdanningene. Studentene lærer teori, anatomi og behandlingsmetoder. De trener presisjon og klinisk vurderingsevne. Gjennom øving og systematisk tilbakemelding utvikles trygghet i det håndverksmessige og det faglige.
Slik utdannes kompetente tannleger og tannpleiere Men rommer utdanningene mer enn det tekniske?
For selv om studentene blir faglig sterke, betyr det automatisk at de er forberedt på rollen som profesjonsutøvere med alt det ansvaret og de forventningene det innebærer?
Dette er utgangspunktet for masterprosjektet til Eivind F. Sundet og Mateja Savic, som nylig har fullført de to første prekliniske årene av masterstudiet. De ønsker å undersøke om studentene selv er bevisste på betydningen av myke ferdigheter og, om de opplever at utdanningen gir tilstrekkelig undervisning og rom for refleksjon rundt disse.
Hva ligger i «soft skills»?
Begrepet kan virke diffust, men rommer en sentral del av det å tre inn i en profesjon. I odontologisk litteratur brukes også betegnelser som non-technical skills og professional identity formation. Internasjonalt har dette fått økende oppmerksomhet, men forskningen er fortsatt fragmentert og i skandinavisk sammenheng begrenset.
Myke ferdigheter handler om mer enn god folkeskikk. Det dreier seg om hvordan man forstår og utøver rollen sin.
Det kan handle om å kommunisere tydelig og profesjonelt også digitalt. Om å tilpasse seg mangfold i arbeidslivet og forstå hva arbeidsmoral innebærer i et profesjonsfelleskap. Om å ta ansvar for egen rolle, håndtere press og forventninger, planlegge langsiktig og finne en bærekraftig balanse mellom arbeid og privatliv.
Det kan også dreie seg om grensesetting, selvregulering og evnen til å vurdere hva som er akseptabel og uakseptabel atferd i en profesjonell kontekst. Kort sagt: alt det som former den profesjonelle identiteten når den tekniske delen av arbeidet er lagt til side.
Ikke bare hva man gjør, men hvordan man er i rollen som helsepersonell.
Identitet
– Profesjonsrollen formes ikke automatisk, sier veileder Qalbi Khan. – Vi er svært systematiske når det gjelder teknisk og teoretisk opplæring. Men rolleforståelse, ansvar og dømmekraft må også bevisstgjøres og utvikles over tid.
Også veileder Amer Sehic peker på overgangen fra student til yrkesutøver som en avgjørende fase.– Å bli tannlege er ikke bare en faglig overgang. Det er også en identitetsendring. Man går fra å lære et fag til å representere en profesjon.
Et kunnskapshull i skandinavisk kontekst
Selv om profesjonell identitetsutvikling diskuteres stadig mer innen helseutdanningene internasjonalt, finnes det begrenset systematisk kunnskap om hvordan odontologistudenter selv opplever utviklingen av slike ferdigheter særlig i skandinaviske land.
Masterprosjektet søker derfor å bidra til et bedre kunnskapsgrunnlag. Gjennom kartlegging av studentenes bevissthet og erfaringer håper de å gi innsikt som kan styrke den videre utviklingen av utdanningen.
For i bunn og grunn handler det om noe grunnleggende:
Hvordan går man fra å lære et fag til å tre inn i en profesjon med ansvar, forventninger og samfunnsoppdrag?
Samler studenter til erfaringsutveksling
Parallelt med ulike masterprosjekter ved fakultetet ønsker ODs pedagogiske støtteenhet å etablere arenaer for erfaringsutveksling mellom studenter.
– Tanken er å samle studenter som arbeider med ulike problemstillinger og undersøkelser, slik at de kan dele innsikt og refleksjoner om utdanning og profesjonsrolle, sier Fredrik Pedersen fra den pedagogiske støtteenheten.
– Dette inngår i et bredere arbeid med å fremme kollektiv kvalitetsutvikling og pedagogiske partnerskap ved fakultetet, noe som er i tråd med fakultets strategiske satsing på læringsmiljø og undervisningskvalitet, sier studiedekan Tove I. Wigen avslutningsvis.