Får støtte for satsing på odontologisk utdanning og forskning

Både Universitets- og høgskolerådet (UHR) og Den norske tannlegeforening (NTF) etterlyser sterkere satsing på odontologisk utdanning, forskning og kompetansebygging i sine innspill til Helsepersonellplan 2040. Dekan Hans Jacob Rønold ved Det odontologiske fakultet gleder seg over at flere av budskapene fakultetet lenge har løftet overfor politiske myndigheter, nå får bred støtte i sektoren.

bilde av dekan

Dekan Hans Jacob Rønold. Foto: Fredrik Pedersen OD/UIO

Av Astrid Skiftesvik Bjørkeng
Publisert 30. sep. 2026

I høringen om Helsepersonellplan 2040, leverte både UHR og NTF innspill om hvordan Norge kan sikre nødvendig helsepersonell og kompetanse i årene framover. Begge peker på behovet for en langsiktig satsing på utdanning, forskning og kompetanseutvikling, og understreker at tannhelsetjenesten må være en tydelig del av den nasjonale helsepersonellpolitikken.

– Vi er glade for å se at både UHR og Den norske tannlegeforening løfter fram flere av de samme utfordringene og behovene som vi har vært opptatt av over tid. Skal Norge lykkes med å sikre befolkningen gode tannhelsetjenester også i framtiden, må utdanning, forskning og kompetansebygging ses i sammenheng, sier dekan Hans Jacob Rønold.

Norge bør utdanne flere av sine egne

I sitt høringsinnspill etterlyser Den norske tannlegeforening en langsiktig strategi for odontologisk utdanning og kompetanseforsyning. Foreningen peker på at en betydelig andel norske tannleger utdannes utenfor Norge, noe som gjør kompetanseforsyningen avhengig av utdanningskapasitet og rammevilkår i andre land.

Dette er et syn Det odontologiske fakultet deler.

– En betydelig andel norske tannleger utdannes i dag utenfor Norge. Vi mener det er ønskelig at en større del av utdanningen skjer ved norske læresteder. Ikke bare for å sikre stabil beredskap og god kvalitet tilpasset norske forhold, men det vil gjøre oss mindre avhengige av utdanningskapasitet i andre land, vi unngår å tappe andre land for kritisk personell og  det vil bidra til å sikre rekrutteringen til den norske tannhelsetjenesten, sier Rønold.

Tannhelsereformen må ses i sammenheng med kompetansebygging

Den norske tannlegeforening understreker også at konsekvensene av den varslede tannhelsereformen må vurderes i sammenheng med behovet for personell og kompetanse.

Dersom tannhelsetjenesten får nye oppgaver eller flere pasientgrupper får rettigheter, vil det også påvirke behovet for tannleger, tannpleiere og spesialistkompetanse. For fakultetet er det derfor avgjørende at reformarbeidet ses i sammenheng med utdanning, forskning og kompetansebygging.

– Nye ambisjoner for tannhelsetjenesten må følges av investeringer i menneskene og kunnskapen som skal gjøre dem mulig. Det tar tid å utdanne helsepersonell og bygge sterke fagmiljøer, sier Rønold.

Utdanning og forskning må prioriteres

Både UHR og NTF peker på betydningen av langsiktig kompetanseutvikling. Samtidig fremhever NTF at odontologisk utdanning er blant de mest ressurskrevende profesjonsutdanningene i Norge, med omfattende klinisk undervisning, avansert utstyr og tett veiledning av studentene.

Dette er et budskap Det odontologiske fakultet kjenner seg godt igjen i.

– Vi mener finansieringen i dag ikke i tilstrekkelig grad gjenspeiler kostnadene ved den kliniske undervisningen. Skal vi fortsatt levere utdanning og forskning av høy kvalitet, må rammevilkårene i større grad tilpasses de faktiske behovene. Samtidig må det investeres langsiktig i forskning og forskerutdanning for å sikre en kunnskapsbasert tannhelsetjeneste også i framtiden, sier Rønold.

Publisert 30. sep. 2026 12:31 - Sist endret 30. sep. 2026 12:31