Aktuelle forskningssaker - Side 2

Å forstå immunforsvaret vårt bedre har avgjørende betydning for å forstå og kunne behandle all form for sykdom. Noen områder av immunforsvaret vårt vet vi mye om, mens andre deler er nesten uoppdaget. Et område hvor det er store kunnskapshull, er immunforsvaret i den orale slimhinnen, men en doktorgrad fra Institutt for oral biologi er i ferd med å tegne opp et nytt kart.

Et doktorgradsarbeid ved OD har undersøkt munnhelsen hos barn og unge kreftoverlevere mange år etter at de har gjennomgått behandling. Et stort antall kreftoverlevere hadde flere ulike orale eller dentale seneffekter etter behandlingen, selv mange år etterpå.

Mariann Saanum Hauge har gjort en studie om behandling av tannbehandlingsangst utført av en tannlege på et vanlig tannlegekontor, uten hjelp av psykolog.

Pawel Kallas har studert bakterienes festeegenskaper på biomaterialers overflater i sin avhandling. Det er grunn til å tro at bakterienes festeevne blir påvirket av nanostrukturer på overflaten. Funnene kan få betydning for fremtidig utforming av implantater.

Tannhelsetjenesten må være seg bevisst at den behandlingen som gis til barn påvirker hvor tilfredse ungdom er med egen munnhelse. Et nytt doktorgradsarbeid ved Det odontologiske fakultet underbygger dette.

Mennesker som lever med psykisk sykdom har ofte dårlig munnhelse. Nå viser forskning fra Det odontologiske fakultet at dårlig munnhelse også påvirker ernæringen for denne pasientgruppen.

Forekomsten av tannkjøttbetennelse i denne aldersgruppen er utbredt, viser en klinisk studie. Fokus på forebygging er derfor viktig for å opprettholde god munnhelse og behandlingsbehovet for 65-åringer vil bli stort.

Mateus Xavier de Queiroz er på et ph.d.-opphold med ett års varighet støttet med stipend fra INTPART-prosjektet som ledes av professor Fernanda Petersen og Research Council in Brazil. Han har bidratt i en større studie om antibiotikaresistens i samarbeid med ph.d. kandidat Navdeep Brar.

Tormod Krüger har undersøkt om celler som er sentrale ved remodellering og nydanning av ben blir påvirket av medisiner brukt mot benskjørhet. Funnene kan bidra til et mer fullstendig bilde rundt utviklingen av medikament-relatert kjevebensnekrose.

Det er nær 500 000 nordmenn som er rammet av tørre øyne og tørr munn. Symptomene kan være like, men årsakene er mange. Finner man frem til årsaksmekanismene kan det legge grunnlaget for en fremtidig skreddersydd behandling for disse pasientene.

Henrik Skjerven har i sitt doktorgradsarbeid undersøkt om digitaliserte arbeidsmetoder for å sette inn tannimplantater bidrar til at plasseringen blir mer nøyaktig enn ved manuelle metoder.

Tannhelsepersonell bør derfor involveres systematisk i rehabiliteringen av torturoverlevere. Dette er en av de viktigste konklusjonene i en nylig publisert doktorgrad ved Det odontologiske fakultet.

Det er vanskelig å forutsi prognoser for sykdommene oral leukoplaki og munnhulekreft, men ny forskning på proteiner som opptrer i forbindelse med sykdommene viser mulige fremgangsmåter som kan være nyttige for fremtidig behandling og oppfølging av disse pasientene.

Gir nye teknikker innen bildeanalyseverktøy oss ny kunnskap for å evaluere dannelse av nytt bein? Ja, de nye teknikkene gir oss masse ny kunnskap, men de gamle teknikkene gir fortsatt viktige resultater når forskerne vurderer dannelse av bein med ulike biomaterialer.

Det har lenge vært kjent at melkesyre kan forebygge aldersrelaterte sykdommer i hjernen. Men nå viser forskning fra Det odontologiske fakultet at denne kunnskapen også kan være viktig for fremtidens kreftbehandling.

Det er et av spørsmålene Olav Schreurs har sett nærmere på når han har studert sykdommen oral lichen planus (OLP), som manifesterer seg på munnhulens slimhinner, og som i noen tilfeller også kan utvikle seg til kreft.

Ikke alle tannrestaureringer binder seg like godt til tennene. Mina Aker Sagen har i sin avhandling fokus på hva som får restaureringer, dvs. kroner og broer, til å sitte best mulig på tannen.

Er viktig om vi skal vinne kampen mot antibiotikaresistens. Gro Herredsvela Rørvik har i sitt doktorgradsarbeid bidratt med kunnskap i denne kampen.

Boksen det er snakk om, er en munnstellboks og det er forskere ved avdeling for gerodontologi ved Universitetet i Oslo som har vært drivkreftene bak dette pilotprosjektet.

En rekke forskere anerkjenner nå at periobakterien Porphyromonas gingivalis er forbundet med utvikling av Alzheimers sykdom (AD). En slik utvikling skjer langsomt og kan ta fra 10-20 år.

Kanskje ikke om du spiser en hel sjokoladeplate. Men det finnes noe i sjokolade, nemlig polyfenoler som kan forebygge infeksjoner. Men hva er polyfenoler og hvilke egenskaper er det snakk om? Dette har Florian Weber sett nærmere på i sin avhandling.

Millioner av eggeskall kastes hvert år i søpla. Men det som i dag bare blir regnet som et avfallsprodukt, kan faktisk vise seg å være et verdifullt råstoff for å lage neste generasjons biomaterialer.

Jern akkumuleres i hjernen hos pasienter med Alzheimers sykdom (AD). Her dannes det amyloid beta (Aβ) plakk hvor det er rikelig med jern. Jernet induserer Aβ nevrotoksisitet ved å skade frie radikaler og ved å forårsake oksidativt stress i områder av hjernen med nevrodegenerasjon.

Å lage et beinimplantat som er sterkt nok til å gi et godt fundament for kjevebeinet er utfordrende. Tilsetter man en klype salt i den keramiske massen når man lager beinimplantatet, så skaper det bedre vekstvilkår for beinet.

ResistoXplorer is a newly developed, valuable, and user-friendly bioinformatics tool that can assist scientists and researchers to easily analyze, visualize and interpret their antimicrobial resistance metagenomic «big» data.