Det odontologiske perspektivet må med i alderdomsforskning

Vi blir stadig eldre.  En aldrende befolkning gir utfordringer, men også nye muligheter. Men hvordan møter vi disse utfordringene og hvordan kan det odontologiske perspektivet integreres i dette arbeidet?

Et gammelt ektebar som smiler mot hverandre

God livskvalitet må være målet for en god alderdom. Foto: Colobox

senter for sunn aldring ved Københavns Universitet har de siden 2009 sett nærmere på spørsmål knyttet til aldring.  Senterets visjon er å være et internasjonalt ledende, tverrfaglig forskningsenter innen sunn aldring, som gjør det mulig for mennesker å leve lange, sunne og meningsfulle liv.

Forskningsdekan Linda Hildegard Bergersen har en professor II stilling ved senteret, og sammen med professor Janicke Cecilie Liaaen Jensen deltok de ved senterets årlige konferanse rett før jul.

Kompleks samfunnsendring

– Fra celle til samfunn illustrerer hvilket perspektiv senteret har i møte med utfordringene knyttet til en aldrende befolkning, forklarer Bergersen.  – En så kompleks samfunnsendring kan umulig løses av en enkel fagdisiplin alene, derfor må ulike akademiske tilnærminger være med.

Bergersen utyper dette ved å forklare at forskning på nevrovitenskap kan gi mange svar på hva aldring gjør med hjernen fra et rent biologiske perspektiv, men skal man benytte seg av denne kunnskapen til det beste for den enkelte og samfunnet, trenger man samfunnsvitere eller humanister som kan løfte blikket fra cellene og se på hvilke konsekvenser dette kan få på samfunnsnivå.

Ernæring

Det var de den danske helseministeren som åpnet konferansen og i talen snakket hun blant annet om ernæring blant eldre og sa følgende: – Det er ikke (er)næring før maten er spist.

Mat på en tallerken.
God ernæring og god munnhelse henger sammen. Foto: Colourbox

For professor Liaaen Jensen var dette ord som harmonerte godt med hennes forskning.   

– Vi som jobber med odontologi vet jo at omfattende plager i munnhulen, som mange eldre opplever, ofte er den viktigste årsaken til at maten ikke blir spist, sier Liaaen Jensen.  

– Det nytter ikke å servere næringsrik og sunn mat på sykehus og sykehjem om maten ikke blir spist, for da ligger jo næringen igjen på tallerken.  Jeg synes dette er glimrende eksempel på hvorfor det er så viktig å ha med det odontologiske perspektivet inn i disse problemstillingene, sier Liaaen Jensen

Inn i andre utdanningsløp

Begge professorene er opptatt av at anbefalinger om munnhelsen må være naturlig integrert i flere områder av helsesektoren som jobber med eldre. For å få til det, trengs det naturlig nok et interdisiplinært samarbeid på tvers av profesjonene, men også at det undervises i odontologi på flere utdanningsløp innen helsesektoren, og på denne måten sikrer at det odontologiske perspektivet blir med som basiskunnskap i arbeid med ulike pasientgrupper.

Bevegelse gir positive helseeffekter uansett alder. Foto Colourbox

– Og kanskje må det også være slik, at når nye faglige anbefalinger skal utarbeides må det gis spesifikke råd om munnhelsen til ulike aldersgrupper, og da spesielt eldre, sier Liaaen Jensen

– Rett og slett fordi de eldre ofte blir glemt som gruppe i samfunnet. Det finnes helsestasjoner for barn og unge, men hva med eldre, kanskje burde det eksistert helsestasjoner for denne aldersgruppen? Her kunne de blitt fulgt opp, og fått råd om hvordan de best kan ta vare på helsen sin.

Ønske om senter i ved UiO

Etter å vært knyttet til senteret i København gjennom flere år er forskingsdekanen opptatt av et slikt senter også burde være naturlig å etablere ved UiO, og Bergersen tar til orde for at

Fv: Forskningsdekan Linda Hildegard Bergersen, direktør for Center for Sund Aldring Lene Juel Rasmussen og professor Janicke Cecilie Liaaen Jensen. Foto: Privat

initiativet til et slikt senter bør springe ut fra Det odontologiske fakultet. 

– Både fordi vi står ovenfor en ny problemstilling som odontologi aldri har møtt før, nemlig en eldre befolkning med tennene i behold, noe som krever kunnskap på tvers av disipliner, men også for å sikre at vårt perspektiv blir med allerede fra starten, når ny kunnskap om alderdom nødvendigvis må bygges, avslutter forskningsdekanen.

 

 

 

Av Astrid Skiftesvik Bjørkeng
Publisert 16. jan. 2019 14:53 - Sist endret 16. jan. 2019 16:11