Forskningen som er gjort ved Institutt for oral biologi refereres nå i en nylig publisert studie om cøliaki i det prestisjetunge Nature, der forskere ved blant annet Haukeland Universitetssykehus har sett på hvordan antistoffer mot et melkeprotein kan skade utviklingen av barns tannemalje. Doktorgradsarbeidet ved Institutt for oral biologi, utført av Sanja Petronijevic med Trond Sundby Halstensen som veileder, er sitert i Nature-artikkelen.
"I dette arbeidet påviste vi at barn med aktiv cøliaki har høyere nivå av antistoffer mot gluten som kryssreagerer med emaljeproteinet amelogenin. Slike anti-amelogenin antistoffer kan derfor påvirke emaljedannelsen hos barn med udiagnostisert, aktiv cøliaki," forklarer Trond Sundby Halstensen.
Han sitter i fagrådet til Norsk Cølikaiforening og uttalte seg nylig til NRK om forskningen knyttet til sammenhengen mellom melkeprotein og emaljeskader.
"Det er basal forskning som har lagt grunnlaget for vår forståelse av immunreaksjonen knyttet til cøliaki," sier Sundby Halstensen videre, og derfor er det veldig inspirerende at det er basalforskningen gjort ved vårt fakultet som har bidratt til ny kunnskap på dette feltet."
Forskerne i Bergen fikk ideen til å undersøke melkeproteinet nærmere basert på kunnskapen om de immunreaksjonene som skjer når cøliakipasienter får i seg glutenproteinet. I NRK-artikkelen sies det følgende: "Så begynte vi å tenke på hvilke andre sykdommer som har samme type emaljesvikt? Jo, det er cøliaki," sier professor og forsker Anette Wolff.
"Dette viser også hvordan basalforskning legger grunnlaget for ny kunnskap som hele tiden utvider vår forståelse av hvordan sykdommer i kroppen oppstår," sier Sundby Halstensen. "Vi vet allerede at cøliaki, som er en autoimmun sykdom, er knyttet til en rekke andre autoimmune sykdommer som forårsaker lidelse både for den enkelte pasienten og samtidig koster samfunnet milliarder av kroner."
"Derfor er slike gjennombrudd viktige å kommunisere, spesielt når de kommer fra basalforskning. Fordi denne typen forskning i sin natur tar tid, og ikke nødvendigvis produserer gjennombrudd like ofte og raskt som annen klinisk forskning kan vise til. Basalforskning kan sees på som en form for kunnskapsberedskap som danner en grunnmur annen forskning kan dra nytte av," sier Trond Sundby Halstensen avslutningsvis.
Her kan du lytte til en podacast med Trond S. Sundby hvor han forteller mer om forskningen han har gjort på cølikaki.