Romandini er førsteamanuensis ved Avdeling for periodonti. Han har doktorgrad i odontologi, og to spesialiseringer, innen oral kirurgi og periodonti. Romandini har gitt uttrykk for en ambisiøs plan for å gjøre Journal of Periodontal Research til "et av de topprangerte tidsskriftene innen odontologi".
Strategi for et topprangert tidsskrift innen odontologi
Planen din er "basert på korte publiseringstider og et utvidet omfang av fagfeltet periodonti, med et sterkere fokus på klinisk forskning og moderne aspekter ved periodonti og implantatodontologi". Det er ambisiøst, men også en spesifikk plan – kan du utdype det?
– Journal of Periodontal Research er allerede et av de historiske tidsskriftene innen odontologi, og det er et av de fire topprangerte tidsskriftene innen periodonti. Med en rik arv og en historie som topprangert tidsskrift er det verdt å merke seg at den første sjefredaktøren for Journal of Periodontal Research var Harald Løe, forsker fra Universitetet i Oslo. Løe, som studerte her og grunnla tidsskriftet i 1965, fungerte som sjefredaktør i 20 år. Mer enn én har spøkt med at historien gjentar seg, sier Romandini.
– Poenget er at dette tidsskriftet har mye potensial. I dagens forskningslandskap, hva er det forskere er på jakt etter? Jeg tror det er to nøkkelelementer. For det første er raske publiseringsfrister avgjørende. Jeg vil innføre en ny redaksjonell prosess som har som mål at hver bidragsyter får det første beslutningsbrevet innen en måned. Jeg er optimistisk med tanke på å opprettholde dette målet, og ser at rask publisering er en prioritet for toppforskere.
– For det andre har feltet periodonti utviklet seg utover det klassiske, som primært er fokusert på behandling av periodontitt. Selv om dette aspektet er grunnleggende, er det i dag økt vekt på behandling av mykt og hardt vev, implantatbehandling og tilhørende komplikasjoner (peri-implantatsykdommer, mukogingivale deformiteter rundt implantater).
– Visjonen min er derfor å utvide tidsskriftets fokus til å omfatte disse moderne aspektene. Jeg tror strategien – rask publisering og et utvidet omfang av fagfeltet – vil tiltrekke seg de mest aktive forskerne, og føre til at Journal of Periodontal Research tar tilbake sin posisjon som et av de beste tidsskriftene innen odontologi, en status det hadde i mange år. Potensialet er stort.
Etablere ny redaksjonsgruppe
Har du allerede begynt i jobben som sjefredaktør?
– Jeg begynner offisielt som sjefredaktør 1. januar 2024. Det vil imidlertid være en overgangsfase, og jeg planlegger å starte litt tidligere med å administrere de første innleveringene i midten av desember 2023. Foreløpig er det mye arbeid med å innføre endringene jeg har foreslått, som skal ha virkning fra 1. januar. Vi jobber aktivt med å etablere den nye redaksjonen, og har sendt ut en utlysning for å rekruttere assisterende redaktører og medlemmer av redaksjonen. I tillegg har vi også en oppfordring til en juniorredaksjon som vi ønsker å opprette, et initiativ som tar sikte på å tiltrekke de mest talentfulle unge forskerne. Vi håper å engasjere personer som kanskje ikke har fullført hele utdanningsløpet eller fått omfattende redaksjonell erfaring, men som har potensial til å bidra og vokse i tidsskriftet. Målet er at de skal representere den aktive delen av tidsskriftet både når det gjelder publisering og redaksjonsansvar i fremtiden.
– Vi fokuserer også på to andre nøkkelaspekter. For det første jobber vi med retningslinjer for forfattere, ikke bare for å endre dem, men for å utvide dem ved å inkludere flere artikkeltyper. Vår innsats er rettet mot å forbedre innholdet i tidsskriftet. For det andre, og avgjørende, som en del av rollen min som sjefredaktør, utvikler vi aktivt spesialutgaver med spesifikke emner. Vi planlegger å bestille omtaler av høy kvalitet fra globalt anerkjente eksperter om emner som har stor interesse.
Forskning på periodonti
Du begynte å jobbe ved Universitetet i Oslo nylig. Du forsker også her – kan du fortelle oss mer om dine forskningsmål eller prosjekter?
– Jeg har lært av min mentor Mariano Sanz, som også er ansatt ved Det odontologiske fakultet, at klinisk praksis innebærer å behandle én pasient om gangen. Når du underviser så har du opplæring av fem/ti/femti personer i løpet av et tidsrom, og instruerer dem i hvordan de skal behandle én pasient hver i samme tidsrom. Med undervisning er virkningen derfor tidoblet sammenlignet med å behandle din egen pasient. Men i forskning, hvis du gjør fremragende forskning, har du en påvirkning på millioner av tannleger som i samme tidsrom vil behandle én pasient hver. Effekten av forskning er derfor eksponentiell sammenlignet med de andre aktivitetene. Det er dette som appellerer til meg når det gjelder forskning.
– For tiden integrerer jeg mine prosjekter i avdelingens gjeldende retningslinjer for forskning, som fokuserer på forebygging og behandling av peri-implantatsykdommer. Jeg har derfor satt i gang en randomisert klinisk studie som undersøker vedlikeholdsfrekvens etter peri-implantittbehandling.
– I tillegg leder jeg et prosjekt i samarbeid med Ilaria Vitali, en italiensk student som ble tildelt et prestisjetungt stipend fra Osteology Foundation for å komme til Universitetet i Oslo med meg som veileder. Vi starter en eksperimentell studie på effekten av keratinbehandlet vev for å forebygge peri-implantatsykdommer, og tar opp et av de svært kontroversielle temaene innen periodonti.
– For å utvide avdelingens retningslinjer for forskning noe, gjennomfører jeg også en randomisert klinisk studie som sammenligner to ulike tunnelteknikker for å behandle tannkjøtt som trekker seg tilbake rundt tennene. Når det gjelder fremtidige forskningsprosjekter, så får vi se: flere vil komme!
Undervise og gi tilbake kunnskap
Det odontologiske fakultet er også en utdanningsinstitusjon – trives du med å undervise?
– Jeg elsker å undervise, for fra en akademikers perspektiv, er undervisning den mest givende tilfredsstillelsen. Jeg var så heldig å studere i et veldig godt pedagogisk miljø som ga meg mange læringsmuligheter. Jeg ser på undervisning som en måte å gi tilbake noe av det jeg selv har lært. Å se folk forstå og bruke det du prøver å lære dem er den høyeste form for tilfredsstillelse i yrket vårt.
Underviser du innen det EFP-akkrediterte programmet her også?
– Vi har to undervisningsfokus: studenter og spesialistkandidater/stipendiater. For tiden fokuserer jeg mest på det EFP-akkrediterte programmet som er innrettet mot spesialisering innen periodonti. Omtrent 50 % av mitt akademiske arbeid (eller enda mer) er for tiden dedikert til undervisning på en eller annen måte, enten direkte eller indirekte. Vi er heldige som har et utmerket program, som også er EFP-akkreditert. Anders Verket og Odd Carsten Koldsland har æren for det. De gjorde en enestående jobb med å utvikle programmet og oppnå EFP-akkreditering, noe som henger veldig høyt. Jeg er beæret over å bidra til undervisning innenfor vår spesialisering innen periodonti.
– Undervisning er ikke alltid lett; du må kunne motivere folk og ta vanskelige avgjørelser til tider. Men når alt kommer til alt, så er det tilfredsstillende å være vitne til kandidatenes faglige vekst. Heldigvis har vi i vårt EFP-program kandidater med stort potensial og stor motivasjon. Det er avgjørende å nevne at målet mitt er å overføre den moderne tilnærmingen til periodonti til studentene mine, som jeg nevnte ovenfor, spesielt behandling av bløtvev. Jeg tror at det er viktig å introdusere denne tilnærmingen til bløtvev for elevene våre. Vi gjør viktige faglige fremskritt og vokser også på dette området.
Trives godt med klinikk og forskning
Jeg ser at du også har mye fokus på de kliniske sidene ved periodonti. Du liker både klinikkpraksis og forskning?
– Som jeg alltid sier, kan hver enkelt av oss bare være en god kliniker, bare en god pedagog eller bare en god forsker. Den eneste måten å utmerke seg på er imidlertid å være involvert i alle tre komponentene. Det er den eneste måten å nå det høyeste nivået på i hver av de tre disiplinene. Derfor prøver jeg alltid å balansere de tre. Jeg er først og fremst kliniker, men anser meg selv nesten på samme nivå som forsker og pedagog. Så for å svare på spørsmålet ditt: Ja, jeg liker både den kliniske og forskningsmessige siden av jobben min.
Arven etter Jens Wærhaug
Du har allerede oppnådd ganske mye som kliniker og forsker i ung alder – hvorfor valgte du Universitetet i Oslo som arbeidsgiver?
– Potensial og mennesker er svaret. I likhet med Journal of Periodontal Research har Universitetet i Oslo/OD en rik arv. For over 60 år siden ble Jens Wærhaug ansatt her og han regnes som en av pionerene innen periodonti. Han utførte oppsiktsvekkende studier innenfor denne institusjonen. I tillegg bidro Universitetet i Oslo til å skape ytterligere to betydningsfulle skikkelser, Sigurd Ramfjord og Harald Løe, begge er sett på som opphavsmenn til moderne periodonti. Etter å ha studert her, flyttet Ramfjord til University of Michigan, hvor han ble professor og bidro markant til moderne periodonti i USA. Harald Løe, etter å ha flyttet til Aarhus og blitt professor i periodonti, spilte en sentral rolle i grunnleggelsen av europeisk periodonti før han, også, senere flyttet til USA. På en måte oppsto moderne periodonti her på OD.
– Beslutningen om å komme hit var imidlertid sterkt motivert av mennesker. Anders og Odd Carsten var de som til slutt overbeviste meg om å gripe denne muligheten. Vi møttes først på en workshop i 2022 for å utarbeide en systematisk gjennomgang av retningslinjer for forebygging og behandling av periimplantatsykdommer, på oppdrag fra EFP. Gjennom dette arbeidet ble vi ikke bare profesjonelle samarbeidspartnere, men også venner.
– På det tidspunktet var jeg på nippet til å begynne ved en annen institusjon, men de tok kontakt og foreslo: "Kom hit, tilbring et par dager med dine norske venner. Etterpå kan du bekrefte avtalen med den andre institusjonen". Da jeg besøkte Universitetet i Oslo, oppdaget jeg det enorme potensialet og kjente tyngden av dets historie og arv. Anders og Odd Carsten insisterte og overbeviste meg om å gi avkall på det andre alternativet, og begynne ved Universitetet i Oslo. De forsikret meg om en teambasert tilnærming, og ga sin fulle støtte til prosjektet mitt for å få historien til å gjenta seg. Hvordan kunne jeg si nei til de to gutta?