Avdeling for kjeveortopedi ved Det odontologiske fakultet har lenge vært en sentral aktør innen internasjonal kjeveortopedisk forskning. Det bekreftes nå gjennom en analyse av de 100 mest siterte vitenskapelige artiklene på fagfeltet, der forskere fra Universitetet i Oslo er blant de mest fremtredende bidragsyterne. For forskningsdekan Janne Reseland er resultatet først og fremst en anerkjennelse av et fagmiljø som har bygget kunnskap over tid.
– Dette viser styrken i de forskningstradisjonene som er etablert ved avdelingen. Når forskning fra vårt miljø blir stående som sentrale referanser internasjonalt, forteller det at kunnskapen som utvikles her har betydning langt utover Norges grenser, sier Reseland.
Forskning og klinikk tett på hverandre
Den sterke posisjonen internasjonalt henger sammen med en av styrkene som også ble fremhevet i EVALMEDHELSE, Forskningsrådets evaluering av norsk medisinsk og helsefaglig forskning. Her trekkes den nære koblingen mellom klinisk virksomhet og basalforskning fram som en av fakultetets viktigste styrker. Evalueringen beskriver fakultetet som blant de ledende odontologiske utdanningsinstitusjonene i verden og fremhever forskning med tydelig klinisk relevans og effekt for pasienter.
– Vi ser daglig hvordan forskning og klinikk beriker hverandre. Kliniske problemstillinger gir opphav til nye forskningsprosjekter, mens forskningsresultater raskt kan omsettes til bedre behandling. Det er en modell som har tjent fagmiljøet godt over tid, sier Anders Verket, visedekan for spesialistutdanning.
I en særstilling nasjonalt
En viktig del av forklaringen ligger også i spesialistutdanningene.
Det odontologiske fakultet ved Universitetet i Oslo er alene i Norge om å ha internasjonalt akkrediterte spesialistutdanninger både i kjeveortopedi og periodonti. Akkrediteringene bekrefter høy kvalitet på utdanningene, men bidrar også til å styrke forskningsaktiviteten og de internasjonale faglige nettverkene.
– Spesialistutdanningene er en sentral del av kunnskapsmiljøet vårt. Når kandidater, forskere og klinikere arbeider tett sammen, skapes det en faglig dynamikk som gir gode vilkår både for forskning og utdanning, sier Verket.
Ny fagleder bygger videre på sterke forskningstradisjoner
Den internasjonale anerkjennelsen er også et bakteppe for arbeidet til Helen Pullisaar, som overtok som fagleder ved Avdeling for kjeveortopedi i 2025 etter Vaska Vandevska-Radunovic, som selv har bidratt til en av artiklene som trekkes fram blant de 100 mest siterte publikasjonene innen ortodontisk retensjon og har de senere årene også fått flere sentrale internasjonale verv, blant annet i World Federation of Orthodontists (WFO) og som president i NEBEOP.
Helen Pullisaar har bakgrunn som både spesialist i periodonti og spesialist i kjeveortopedi. Hun har også doktorgrad og har forsket på vevsregenerasjon, biomaterialer og ortodonti.
Ifølge Reseland er hun godt posisjonert til å bygge videre på avdelingens sterke faglige fundament.
– Helen kjenner både forskningen, klinikken og spesialistutdanningene svært godt. Hun representerer den tette koblingen mellom disse områdene som har vært en viktig forutsetning for avdelingens suksess gjennom mange år.
For Pullisaar handler den internasjonale anerkjennelsen ikke bare om resultater fra fortiden.
– Vi har et sterkt fundament å bygge videre på. Ambisjonen er å videreutvikle et miljø der forskning, klinisk virksomhet og spesialistutdanning fortsetter å styrke hverandre, til beste for både fagutviklingen og pasientene, sier hun
For avdeling for kjeveortopedi er derfor plasseringen blant de mest siterte forskningsmiljøene mer enn en akademisk utmerkelse. Den er et tegn på at langsiktig satsing på forskning, klinikk og spesialistutdanning gir resultater som blir lagt merke til langt utenfor landets grenser.